Først kvinne med hovedfag i matematikk

I 1905 ble ordningen med hovedfag innført ved Universitetet i Oslo, den gang Norges eneste universitet. Studentene kunne velge mellom to typer hovedoppgave, enten en «oppgitt oppgave» som skulle besvares i løpet av seks uker, eller en «selvvalgt videnskabelig undersøkelse», som tok lenger tid og var noe mer krevende. Det skulle imidlertid gå 22 år før en kvinne tok hovedfag i matematikk. 

portrett av Else Ragnhild Hoel

Else Ragnhild Hoel (1902–1974) - bildet er hentet fra R. Werner Erichsen [red.], Studentene fra 1921.

Den første kvinnen som tok hovedfag i matematikk var Else Ragnhild Hoel fra Telemark. Hun valgte en vitenskapelig undersøkelse, og tittelen på hovedoppgaven var En undersøkelse av de plane kurver hvis likning i plane koordinater er \(\rho = { p \over {(1+e \cos na)^m}}\).

 

 

Eplet og stammen

Else Ragnhild Hoel var født 16. desember 1902 i Gjerpen i Telemark. Foreldrene var Carl Olaf Hoel og Anna Jacobine Sanne. Faren var lektor i matematikk og hadde tatt matematisk-naturfaglig lærereksamen ved universitetet i 1897. I 1910 flyttet familien til Kristiania, og i 1918 tok Carl Olaf doktorgrad med oppgaven Zur infinitesemalen Geometrie ebener Kurven. Han var mange år med i styret til Norsk Matematisk Forening og fikk også et større arbeid publisert i Norsk Matematisk Forenings Skrifter nr. 11 – Über einige halbnatürliche koordinaten. Han ble dessuten ofte benyttet i foreningens bedømmelseskomité for gymnasiastenes premiekonkurranse – en forløper til Abelkonkurransen.

Utdannelse

Else Ragnhild Hoel gikk på reallinja ved Fagerborg gymnas i Oslo og tok artium i 1921. Hun fikk karakteren Meget tilfredstillende i alle fag bortsett fra i matematikk skriftlig der hun fikk karakteren Nogenlunde tilfredsstillende(!) og i norsk stil og tysk skriftlig der hun fikk Tilfredsstillende. Alt i alt gav dette hovedkarakteren Meget tilfredsstillende. Else begynte å studere ved Universitetet i Oslo samme år og tok eksamen filosofikum til karakteren 1,5. Deretter begynte hun på sitt fagstudium; tre bifag i realfag – botanikk i 1923, fysikk i 1924 og geografi i 1925. To år senere tok hun embetseksamen med matematikk som hovedfag. I tillegg til å skrive en hovedoppgave var hun høsten 1927 oppe til en 12-timerseksamen der oppgaven lød: «Studer hvordan funksjonen \(f(z) = p(1/z)\) varierer, når \(z\) beveger sig i det Gaussiske plan og \(p(u)\) er Weierstrass's elliptiske funksjon med en reel og en rent imaginær periode. Angi beliggenheten av \(f(z)\)'s singulære punkter og finn hvad der svarer til periodeparallellogrammer hos p-funksjonen.»

Resultatet av dette og hovedoppgaven gav henne karakteren 1,63. Dette gav alt i alt hovedkarakter 1,96 – Meget godt.

Yrkeskarriere

Etter endt utdannelse gikk Else Ragnhild Hoel til skoleverket, først som lærer i Halden (1928), deretter som adjunkt i Farsund (1930), lektor i Horten (1934), konstituert lektor i Bergen (1948-51) og til sist lektor i Drammen (1953).

Privatliv

I 1935 giftet hun seg med lektor Knut Brundtland, og sammen fikk de tvillingene Sigurd Johannes og Arne Olav, deretter Knut Ragnar og så tvillingene Svanhild og Solveig-Marie. Ved 25-årsjubileet for studenteksamenen i 1946 – altså rett etter krigen – valgte Else som sitt motto: Å være god, for om mulig å skape noe solskinn i en ond verden. Else Ragnhild Brundtland døde 15. mai 1974 og ble begravet fra Ullern kirke i Oslo.

Til dem som ble nysgjerrige på etternavnet Brundtland kan vi nevne at sønnen Arne Olav Brundtland ble gift med Gro Harlem.

Hovedoppgaven

Else valgte matematikk som sitt hovedfag og leverte høsten 1927 sin «selvvalgt videnskabelig undersøkelse». I den tok hun utgangspunkt i likningen for kjeglesnittene skrevet på polar form. Ved å generalisere denne likningen får en frem et vell av andre kurveformer, og målet var å undersøke de plane kurvene med likning  \(\rho = { p \over {(1+e \cos na)^m}}\). Her er \(\rho\) den radielle koordinaten (i dag ofte r) og \(a\) vinkelkoordinaten (i dag ofte \(\theta\), på bildene her \(\omega\)), mens p, e, m og n er konstanter. Hun begrenset undersøkelsene til å se på tilfellene der m er et positivt heltall og n er et rasjonalt tall. De klassiske kjeglesnittene fremkommer ved å la \(m=n=1 \). I første kapittel av oppgaven behandlet hun kurvenes utseende, i andre kapittel kurvenes orden og i tredje kapittel antall kurver av en gitt orden. 

gjengivelse av en figur håndtegnet i Else Ragnhild Hoels hovedfagsoppgave

 


Kilder

  • Årsberetning for Universitetet i Oslo med studentmatrikkel for årene 1921 og 1927.
  • R. Werner Erichsen [red.], Studentene fra 1921: biografiske opplysninger samlet til 25 års jubileet 1946, Bergen, 1949.
  • Helga Sverdrup Ekrheim og Olav Ekrheim, Norges filologer og realister, Stavanger, 1933.
  • Helga Sverdrup Ekrheim et al [red], Norges filologer og realister, Oslo, 1950.
  • Norsk matematisk tidsskrift 1940.
  • Aftenposten 29. mai 1948, 13. oktober 1951, 20. mai 1974.
  • Else Ragnhild Hoels hovedoppgave, Realfagsbiblioteket, UiO.
     
Av Nils Voje Johansen
Publisert 25. mars 2022 13:02 - Sist endret 25. mars 2022 13:02